Festivalprat: Olje vs klima

Store penger, mektige nettverk og politisk kamp. Det var bakgrunnen for at Anne Karin Sæther ga seg i kast med å skrive om oljenasjonen Norge.

Tekst: Teresa Grøtan

Anne Karin Sæther er sist ut i vår lille førjuls-serie med slipp før selve programslippet 17. januar. Til lesere og kommende publikum vil vi ønske en riktig god jul. Vi sees på sakprosafestivalen Verden i Bergen 17. februar! 

1) Du har fått strålende anmeldelser for De beste intensjoner, som er debutboken din: ”Briljant analyse” og ”En av årets viktigste sakprosabøker” – slik fortsetter det, med femmere og seksere på terningen. Hvordan har du opplevd mottagelsen?

Det har vært fantastisk! Først kjentes det mest som en lettelse, og etter hvert var det bare veldig fint. Jeg blir ordentlig glad hver gang journalister, politikere eller andre kommer bort for å fortelle at boken har vært nyttig for dem. 

2) Hvorfor ville du skrive denne boken?

For en som har bakgrunn som journalist er olje et drømmefelt. Du har store penger, mektige nettverk og politisk kamp. Og den sterkeste konflikten, den handler om klimaet. Jeg synes det er interessant at oljepolitikk og klimapolitikk ble holdt fra hverandre over så lang tid i Norge. De siste årene er olje og klima blitt koblet tett sammen, og samtidig er hele verden i en tidlig fase av en dramatisk omstilling. Som en konsekvens av dette har vi fått en voksende debatt om den økonomiske risikoen knyttet til fossil energi. Så her er det mer enn nok stoff til mange flere bøker.

3) Kan Norge kalle seg en klimanasjon?

 Tja. Vi ligger langt foran veldig mange land på flere områder, spesielt når det gjelder elbiler. Men flertallet av politikerne våre har alltid prioritert oljeinntektene når de har måttet velge mellom olje og klima, og derfor kan vi si at norske klimamål har druknet i oljepenger.

4) Hva synes Statoil om boken din?

Jeg vil tro det er ulike meninger der, men de fra Statoil og oljebransjen ellers som har sagt noe direkte til meg har kommet med godord. Kanskje fordi jeg har prøvd å være så real og redelig som mulig. I høst var jeg i en debatt i Brussel med Statoils tidligere mediesjef, nå EU-sjef, Jannik Lindbæk jr., og han var raus og anbefalte boken. Det var et fint øyeblikk da han sto på scenen og kalte boken en page turner med gode drøftinger.