Norskeskogen på New Zealand

Norsk utvandring er mer enn den amerikanske prærien. Historiker Fredrik Larsen Lund har oppsøkt rester av norske bosetninger og miljøer på fem kontinenter.

Tekst: Ingrid Myrstad
Foto: Helen Daae Frøyseth

Du har skrevet en samlet framstilling om norsk utvandring til andre land enn USA, fra 1600-tallet og fram til i dag. Det høres jo ut som litt av en oppgave. Sammenlignet med hordene som dro til USA – hvor mange nordmenn var det som endte opp andre steder?

– Det er nesten umulig å tallfeste nøyaktig, og det kommer litt an på hvem vi definerer som en utvandrer, men vi snakker trolig om noen titalls tusen mennesker. Jeg har for eksempel selv tidligere antydet at 10 000-15 000 nordmenn har flyttet til Australia. Et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo har identifisert omkring 10 000 norske i Latin-Amerika. Jeg kan også nevne et par tusen i land som Sør-Afrika og New Zealand. De som valgte alternative utvandringsmål utenom USA var utvilsomt i mindretall, men det dreier seg likevel om en god del mennesker – og de har satt spor. Spor det er spennende å følge i dag.

Skilte nordmennene seg nevneverdig ut fra andre innvandrere der de kom? Hvordan ble de oppfattet av lokalbefolkningen?

– Som emigranter fra Nord-Europa ble nordmenn definert som «hvite», noe som automatisk ga dem en posisjon høyt oppe i det etniske hierarkiet som ble fremelsket blant annet i mange britiske kolonier i det sørlige Afrika, i Australia og New Zealand helt frem mot vår egen tid. Norske nybyggere ble ofte raskt assimilert inn i storsamfunnet, fordi utvandringen fra Norge til perifere kolonier sjelden antok særlig stort omfang og det dermed ble lite påfyll av friskt blod. De norske utpostene var ofte små, og utgjorde en del av den europeiske bosetningen der ute, sammen med øvrige skandinaver, tyskere, briter og andre.

Hva er den mest fascinerende norske utposten du har kommet over i arbeidet med boken?

– Jeg synes det har vært spesielt å komme til «Norskeskogen» på New Zealand, 16000 km fra Oslo, og møte norske flagg i gatene, troll, stabbur og en nesten ny stavkirke. Bosetningen Norsewood ble grunnlagt i 1870-årene for å huse skandinaviske innvandrere som ble hentet til New Zealand. De fikk reise og jord på avbetaling, og skulle settes inn som arbeidskraft for å rydde og åpne opp store skogområder på Nordøya i etterkant av at britene hadde slått ned motstand fra maoriene. I dag er det lite skog igjen, men den symbolske arven etter nordmennene lever videre.

Kom på sakprosafestival 17. februar for å høre mer om hvordan det gikk med nordmennene utenfor allfarvei på programposten Lengselen ut kl 12.30.