Festivalprat #9: Sindre Bangstad

Sosialantropolog og forsker Sindre Bangstad er en av våre fremste eksperter på rasisme. Til Verden i Bergen kommer han som en av forfatterne bak boken Hva er rasisme – en bok som utfordrer den klassiske, og i norsk sammenheng langt på vei etablerte forestillingen om hva som er rasistisk.

Hva er rasisme?

– Du kommer til Verden i Bergen for å snakke om boken Hva er rasisme, som du har skrevet sammen med Cora Alexa Døving, så da må vi jo spørre: Hva er rasisme?

– I boken definerer vi rasisme som en generalisering i form av at mennesker tillegges bestemte egenskaper på bakgrunn av sin tilhørighet til en bestemt gruppe. Og at disse egenskapene defineres som så negative at det utgjør et argument for å holde medlemmer av gruppen på avstand, ekskludere dem og om mulig aktivt diskriminere dem. En slik negativ generalisering og underordning av mennesker kan kalles rasisme, uavhengig av om den begrunnes med folks hudfarge, religion, språk eller kultur.

– Representerer en slik definisjon av rasisme noe nytt?

– Ja og nei. I internasjonalt forskningslitteratur på rasisme og diskriminering har begreper som «kulturell rasisme» og «nyrasisme» vært veletablerte og veldokumenterte siden 1980-tallet. Men i Norge har vi til tross for arbeidene til blant andre Marianne Gullestad og Katrine Fangen hatt relativt svake forskningstradisjoner hva angår rasisme. Blant annet som en følge av dette har det vært en utbredt forestilling i offentlig debatt, blant akademikere, lovgivere og i norsk rettspraksis om at dersom det ikke foreligger en eksplisitt henvisning til «rase» forstått i biologisk forstand, så kan en ikke bruke betegnelsen rasisme.

– Det problematiske ved denne forestillingen er at både før og etter den biologiske rasismens «storhetstid» (ca. 1860–1945) så er argumenter knyttet til «kultur» og «religion» vel så viktige som argumenter knyttet til «biologi» og hudfarge i rasismens forestillingsunivers. Og det er også et faktum at rasistiske bevegelser på den ytre høyresiden i store deler av Vest-Europa siden 1970-tallet har vært klar over at eksplisitte henvisninger til «rase», «hudfarge» og «biologi» lett fører til anklager om rasisme. Av strategiske grunner har disse bevegelsene dermed foretrukket henvisninger til «kultur» og/eller «religion» som argumenter for underordning og diskriminering.

– Vi får stadig høre at det slår en rasistisk bølge over Europa i disse dager, er du enig i det?

– Vi lever i en tid karakterisert ved vedvarende sosiale, økonomiske og sikkerhetsmessige kriser og vesentlige endringer i mange europeiske samfunn. Utviklingen er nok sammensatt og ikke entydig, og det har ikke minst i Tyskland vært en sterk sivilsamfunnsmobilisering for flyktninger i en kontekst av den største globale flyktningkrisen siden 1945. Men det lar seg vanskelig benekte at det er en rasistisk bølge i mange europeiske land som har vart en god stund nå, og som har en nær sammenheng med fremveksten av og fremgangen til politiske bevegelser på den ytre høyresiden. Disse bevegelsene er tuftet på og mobiliserer på grunnlag av blant annet innvandringsmotstand, fremmedfrykt og rasisme i en kontekst av økonomisk og politisk usikkerhet generert av nyliberalismens stadig tilbakevendende kriser og økende sosio-økonomisk ulikhet.

– Den siste tiden har nyhetsbildet vært dominert av terrorangrepene i Paris. Hva gjør ordskiftet i kjølvannet av slike hendelser med vårt forhold til hatefulle ytringer? 

– Mitt generelle inntrykk er at utbredelsen og innslaget av oppfordringer om vold i hatytringer har tiltatt etter Paris. Men vi bør også være klar over at den globale flyktningkrisen og mediedekningen av den har utløst svært mye hatytringer på sosiale medier. Hatytringer er dessverre også i en viss forstand et speilbilde av det samfunnet vi lever i. Når mange politikere og mediekommentatorer som en forventer vil utøve en større grad av ansvarlighet og selvbeherskelse bruker krigsliknende retorikk og metaforer burde det ikke være egnet til å overraske oss at omfanget og styrken i hatytringer på sosiale medier øker.

Tekst: Ingrid Myrstad