Festivalprat #7: Ingrid Brekke

Journalist Ingrid Brekke kommer til Verden i Bergen for å fortelle om verdens mektigste kvinne.

Møt Ingrid Brekke i programposten Verden på lørdag.

Hva fascinerte deg mest med Angela Merkel under arbeidet med biografien om henne?

Det mest fascinerende med Angela Merkel er at hun er den mektigste politikeren i Europa, og samtidig har en helt spesiell bakgrunn. Hun levde et helt annet liv frem til hun var 35 år, som naturvitenskapelig forsker i DDR-diktaturet – og kastet seg først inn i politikken da hun hadde muligheten i et demokratisk system etter murens fall i 1989. Men den første delen av livet preger henne selvsagt sterkt. Akkurat hvordan er noe av det jeg har utforsket i boken min.

Er Tyskland viktig? 

Det opplagte svaret er at Tyskland er Norges viktigste handelspartner, EUs mektigste land og dessuten en kulturnasjon som har vært med på å forme det Europa vi kjenner, på godt og på vondt. Og sånn er det selvsagt, men jeg tenker også at i disse tider der Donald Trump tar over i USA og antidemokratiske krefter ser ut til å vinne frem på alle kanter, blir Tyskland viktigere på et annet vis: Som et land som faktisk har lært noe av sin egen historie, og der trangen til demokrati og fred er sterkere politiske drivkrefter enn vi ser i andre land. Landet har så langt vært mer motstandsdyktig mot populisme enn andre i Europa, samtidig som de har en sentral posisjon mellom øst og vest – geografisk, historisk og politisk.

Kan du nevne noen bøker som har betydd mye for deg, og hvorfor?

Jeg har særlig sans for historikere som også er skribenter, og blant dem stiller britiske Timothy Garton Ash i særklasse. Hans artikler og bøker er en god kilde for en som er så opptatt av det østlige Europa og Tyskland som meg. Han har et sjeldent godt blikk, er en sann humanist og skriver samtidig både aktuelt, kompakt og elegant. Hans stil gir leseren følelsen av at han formidler essensen av temaet han har pekt seg ut, og han har en tilstedeværelse som ofte gjør ham like mye til journalist som til historiker.

Siden jeg selv nå har fusket i biografifaget kan jeg nevne Sylvia Nasars A Beautiful Mind som en bok som gjorde dypt inntrykk. Den handler om den geniale amerikanske matematikeren John Forbes Nash Jr, en Nobelprisvinner som ble alvorlig schizofren. På sine eldre dager frisknet han til igjen, noe en knapt trodde var mulig. Ikke bare er historien ekstremt sterk i seg selv, men fortellingens form kler en vitenskapsmann. Den er orientert rundt tørre fakta og Nasar (som er økonomijournalist) antar ingenting eller prøver aldri å gjette hva Nash tenker. Den berømte filmen har jeg aldri våget å se, og jeg har heller ikke turt å lese boken om igjen.

Av nyere dato kan jeg nevne en tale den britiske forfatteren Zadie Smith holdt i Berlin, like etter valget av Donald Trump. Smith ble brått verdensberømt for sin vidunderlige debutroman Hvite tenner i år 2000, basert på sin oppvekst i et flerkulturelt strøk av London. I talen forteller hun blant annet om sin far, som var soldat i Tyskland i 1945 og hans syn på verden. «On Optimism and Despair» er en helt usedvanlig klok tale om dagens Europa, senere gjengitt i The New York Review of Books.

Intervju ved Teresa Grøtan